Månedlige arkiver: august 2018

Hvordan finne en billig lagerplass

leie minilager

123minilager.no.

Det kan være utrolig smart å ha en sikker og rimelig lagerplass for møbler og innbo når man skal på utdanning eller har finnet seg en ny jobb og må flytte.

Men å lagre verdigjenstander eller store mengder møbler hos slekt eller venner kan være risikofylt. Hva om det er innbrudd, skader, brann, oversvømmelse? Hvem betler skadene? Det gjør ikke ditt eller din venn eller slektnings forsikring.

Derfor er det ikke smart å legra uerstattelige minner og andre personlige ting hos andre man kjenner. Det finnes nemlig et billig alternativ, og det er minilager.

Et minilager et oftest en lagercontainer som er plassert på en trygg og sikker plass. Og den største fordelen er at det er billig. Dessuten er det døgnåpent og lett og kjøre til med tilhenger eller lignende.

Det er mange bedrifter som tilbyr lagerhotell, lagercontainer eller minilager rundt om i landet, men en av de ledende og billigste er faktisk 123 Minilager. Denne bedriften har avdelinger over hele landet.

Sjekk denne siden for å finne prisene.

Her finner du minilager i Buskerud

123-minilager

123 Minilager.

Det er mange årsaker til at det kan være smart å leie seg et minilager. Ved oppussing, lengre ferier, flytting, rydding i garasjen og så videre. Eller kanskje du vil ha en sikker plass å sette motorsykkelen eller møbler?

Et minilager er en lagercontainer som er plassert på en sikker plass som er enten overvåket eller inngjerdet.

Det er flere bedrifter som tilbyr utleie av minilager rundt om i Norge, også i Buskerud, en av de ledende innen minilager leie er 123 minilager.

123 Minilager har flere avdelinger i Buskerud, dem finner du her. Prisene på å leie et minilager er ganske lave, dessuten er det praktisk: man har tilgang året rundt, døgnet rundt og kan kjøre bilen helt frem.

Smart, ikke sant?

Samværsnekt ved mistanke om vold eller overgrep

foreldretvist barn mor

Gode tips for å løse foreldretvister om samvær.

Forskjellige former for foreldretvister kan være svært ødeleggende for alle de involverte, både bar, foreldre og deres karrierer. Så hva kan du som forelder gjøre dersom du mistenker at barnet ditt blir utsatt for vold eller overgrep under samvær med den andre forelderen? Mistanken behøver ikke være rettet direkte mot den andre forelderen, men kan gjelde personer som forelderen bor sammen med, eller som barnet kommer i nær kontakt med under samværet.

Du har en plikt til å beskytte barnet
Som forelder har du en plikt til å beskytte barnet ditt mot vold eller overgrep, jf. barneloven § 30 tredje ledd. Plikten innebærer at man aktivt må sørge for at barnet har det trygt og godt, og ikke utsettes for noe skadelig. Plikten til å beskytte barnet mot vold eller overgrep, går foran samværsforelderens rett til samvær med barnet.

I forarbeidene til barneloven er det tatt inn en definisjon av hva som menes med overgrep i barnelovens forstand:

«Med overgrep forstås psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også det å være vitne til vold, som kan ha påført barnet skader og medført at barnet er redd for samværsforelderen.»

Avvergeplikten i straffeloven
I tillegg til plikten foreldre har til å beskytte barnet sitt etter barneloven, har alle en avvergeplikt etter straffeloven § 196.

Avvergeplikten går utpå at dersom du regner det som overveiende sannsynlig at en straffbar handling vil skje hvis du ikke foretar deg noe, kan det være straffbart å forholde seg passiv.

Samværsforelderen kan reise sak for retten
En forelder som blir nektet samvær, kan bringe saken inn for retten jf. barneloven § 43 femte ledd jf. barneloven § 64. Retten vil da ta stilling til forelderen skal ha samvær med barnet sitt.

Når domstolen skal vurdere samværsretten
Barn og foreldre sin gjensidige rett til samvær står sterkt i barneloven. Foreldrene har en gjensidig plikt for at samværsretten blir oppfylt. Det innebærer at det skal mye til for at en forelder blir nektet samværsrett ved en sak for domstolen. Når retten skal vurdere om en forelder skal ha samvær med barnet sitt, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. barneloven § 48. Det innebærer at dersom retten mener at samvær ikke vil være til det beste for barnet, skal de bestemme at det ikke skal være samvær.

Domstolen tar påstander om vold og overgrep mot barn svært alvorlig når de vurderer samværsretten. Retten velger selv hvilke bevis de skal legge til grunn ved vurderingen om hva som har skjedd. Vanligvis skal de legge de bevisene til grunn som de mener er mest sannsynlig.

I saker med mistanke om vold eller overgrep gjelder det et mindre strengt beviskrav, slik at det ikke er nødvendig med sannsynlighetsovervekt. Dette er fordi tvil om hva som har skjedd, skal komme barnet til gode. Retten skal ikke ta noen sjanser, slik at barnet potensielt kan bli utsatt for overgrep. At det er et mindre strengt beviskrav i slike saker, følger av forarbeidene til barneloven.

Samværssabotasje
Dersom retten finner at mistankene om vold og overgrep var grunnløse, kan dette anses som samværssabotasje av retten. Dette gjelder særlig i saker med et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Det er derfor viktig å forsøke å dokumentere mistankene sine, slik at de ikke kun fremstår som grunnløse påstander.

Enkelte foreldre fremsetter usanne alvorlige påstander i foreldretvister for å hindre at den andre forelderen skal få ha kontakt med barna. Dette bidrar til at domstolene i større grad må være kritiske til påstandene, samtidig som de må sørge for at det ikke foreligger en reell risiko for at barna vil bli utsatt for vold eller overgrep.

Ta kontakt med politiet, advokat eller barnevernet
Før man velger å tilbakeholde barnet sitt fra samvær, kan det være fornuftig å rådføre seg med politiet, en advokat eller barnevernet. Da kan man få et uavhengig og objektivt syn på saken.

At man har vært i kontakt med en instans for råd og veiledning, kan også være et bevis i retten for at man har hatt en reell mistanke.

Les mer om samvær ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep på denne siden.