Månedlige arkiver: oktober 2020

Viktig å vite om Arbeidsmiljøloven § 1-8

lover og dommer
Arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer hva loven mener med arbeidstaker og arbeidsgiver. Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker har en sentral betydning når det gjelder hvem som er rett- og pliktsubjekter etter arbeidsmiljøloven. 

Det gis en definisjon av hva loven mener med arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Dette er «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». 

Arbeidstaker er et av lovens viktigste begreper, og dette begrepet benyttes også i en rekke andre lover. Se for eksempel ferieloven, arbeidstvistloven, arbeidstaker oppfinnelsesloven, merverdiavgiftsloven, folketrygdloven, lov om Statens Pensjonskasse, skadeserstatningsloven § 2-1, yrkesskadeforsikringsloven, skatteloven og skattebetalingsloven. 

Begrepet er gjennomgående i mange ulike sammenhenger, men det må likevel fortolkes til det enkelte regelsett. Det er imidlertid klart at arbeidstakerbegrepet langt på vei har det samme innhold innenfor den arbeidsrettslige lovgivning. Dette er lagt til grunn i Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1984 s. 1044. I Rt. 2013 s. 354 uttales det i avsnitt 38 at arbeidstakerbegrepet skal forstås på samme måte i ferieloven og arbeidsmiljøloven. 

Arbeidstakerbegrepet er dynamisk, det vil si at det nærmere rettslige innholdet er utviklet over tid. I forarbeidene påpeker departementet at begrepet gir anvisning på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor det reelle underliggende forhold er avgjørende, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 74. Det følger av rettspraksis at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt. Se Rt. 1984 s. 1044, Rt. 2013 s. 342, Rt. 2013 s. 354, HR-2016-1388-A og HR-2019-1914-A. 

Det har blitt utviklet flere kriterier for grensedragningen. Syv kriterier som kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold er listet opp i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 73: 

– Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning 

– Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet 

– Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse 

– Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet 

– Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn 

– Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister 

– Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver 

Det gis i arbeidsmiljøloven § 1-8 annet ledd også en definisjon av hva loven mener med arbeidsgiver. Dette er «enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste». Arbeidsgiveren vil normalt være den som er part i arbeidsavtalen. Arbeidsgiverbegrepet er i stor grad en speilvending av arbeidstakerbegrepet. Dersom det er tvil om hvem som er arbeidsgiver, vil det som er angitt i arbeidsavtalen være ett av flere momenter i vurderingen. Det vil likevel være realiteten som er det avgjørende. 

Det presiseres at de regler i arbeidsmiljøloven som gjelder for den som er arbeidsgiver, også skal gjelde tilsvarende for den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted. 

Arbeidsmiljøloven § 1-8: 

(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. 

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Les mer om Arbeidsmiljøloven på Rekruttering.no.

Identitestyveri: Tok opp lån i konas navn

Kvinne oppdaget at hennes identitet hadde blitt misbrukt til å ta opp lån.

I 2017 ble en mann dømt for identitetstyveri og bedrageri ved at han hadde tatt opp lån i ektefellens navn uten hennes kunnskap. Saken for Agder Lagmannsrett gjaldt krav om tilbakebetaling av det misligholdte forbrukslånet, som ble inngått elektronisk ved bruk av BankID. Spørsmålet for retten var om det var den registrerte innehaveren av BankID-en – tiltaltes ektefelle – som hadde inngått låneavtalen, eller om den var inngått ved tiltaltes uberettigede bruk.

Ektefellene kom til Norge som flyktninger på begynnelsen av 2000-tallet. I 2004 opprettet de en bankkonto i kvinnens navn, som ble benyttet til overføringer av offentlige stønader for begge ektefellene. Det ble også inngått en BankID-avtale i kvinnens navn. I 2014 ble det søkt om et forbrukslån på 225 000 kr hos Bank Norwegian. Søknaden ble innsendt og signert elektronisk, ved bruk av kvinnens BankID. Lånet ble betjent frem til 2015, og da betalingene uteble, iverksatte banken inkasso. Kvinnen kontaktet da bankens inkassoselskap, og opplyste at hun hadde vært utsatt for svindel fra sin ektefelle. Hun motsatte seg å betale kravet som banken rettet mot henne i henhold til låneavtalen.

Kvinnen hevdet at hun aldri hadde bestilt nettbank, BankID, kodebrikke og passord, og at hun heller aldri hadde inngått noen låneavtale med Bank Norwegian. Hun mente at hennes ektemann hadde gjort dette uten hennes viten. Dette forklarte hun med at det var mannen som i deres kultur stod for økonomien. Det var ektemannen som håndterte posten og tok imot regninger.

Det kom også frem at mannen hadde misbrukt narkotika, og brukt kvinnens BankID til å ta opp lån og kreditter som han brukte til å finansiere misbruket. Han brukte også penger på pengespill.

Kvinnen anmeldte mannen kort tid etter at hun ble kjent med forholdene. Han ble dømt for uberettiget bruk av ektefellens identitet, dokumentfalsk ved å ha undertegnet falskelig med ektefellens underskrift på gjeldsbrev, samt bedragerier overfor banker og kredittforetak for tilsammen ca. 1,1 millioner kroner.

På dette grunnlaget var det klar sannsynlighetsovervekt for at kvinnen selv ikke hadde inngått noen låneavtale, eller på annen måte avtalerettslig bundet seg til denne, slik Bank Norwegian hadde anført.

Videre var det av banken gjort gjeldende at kvinnen hadde handlet uaktsomt og derfor måtte være erstatningsansvarlig for ektemannens låneopptak. Uaktsomheten besto i at hun var kjent med at det var etablert en BankID i hennes navn, og at hun hadde mottatt tilhørende kodebrikke og passord som hun lot ektefellen få tilgang til, og dermed muliggjorde hans låneopptak.

Lagmannsretten fant det ikke sannsynliggjort at kodebrikken hadde blitt utlevert til kvinnen personlig. Den ble trolig sendt rekommandert, og kravet om identifikasjon av kunden kan ha blitt ansett oppfylt av banken ved identifisering gjennom tidligere personlig fremmøte.

Eventuelt kontrollspørsmål ved bestilling av kodebrikken måtte det også legges til grunn at ektemannen kunne besvare tilfredsstillende, med sin kjennskap til kvinnens økonomi.

Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at Bank Norwegian ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at kvinnen hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med ektemannens låneopptak. Kvinnen ble følgelig frifunnet.

Les mer om hvordan du kan forebygge identitetstyveri her.

Daytrading på Markets.com

aksjehandel valuta
Tjen penger online på daytrading.

Det er mange typer arbeid man kan gjøre hjemmefra, eller til og med fra sitt nettbrett eller fra sin smarttelefon som iPhone aller Android telefon.

Når det gjelder arbeid hjemmefra er det mange typer arbeid man kan utføre, alt fra kunstproduksjon og håndverk til kontorarbeid og telefonarbeid.

Når det gjelder arbeid hjemmefra så er det nok mange som fokuserer på å enten produsere eller kjøpe og selge gjenstander på internett, men man kan også kjøpe og selge andre verdier.

For eksempel kam man kjøpe og selge aksjer, fond, valuta og andre verdipapirer. Mange tenker nok a da må man ha en stor startkapital, men det er ikke riktig, det holder vanligvis med en beskjeden investering så kan man skape profitt ved å handle i finansmarkedene.

Man trenger heller ikke tenke langsiktig når det gjelder slike nvesteringer, for eksempel kan aksjekursen på Apple eller Tesla endre seg fra dag til dag, og om man kjøper og selger på riktig tidspunkt kan man tjene noen kroner på dette. Og om man gjør dette over tid, vil det for akkumulere seg til å bli endel penger.

Det er dette som kalles daytrading, eller dagshandel på norsk. Det finnes mange online verktøy man kan bruke, eller handelsplattformer som er fagbegrepet. En av de ledende er Markets, og du kan lese en anmeldelse av Markets.com her.

Uansett er det viktig at du gjør noen forundersøkelser i forkant av at du satser store beløp, begynn gjerne med mindre summer for å se hvordan dette fungere og få å få erfaringer med hvordan økonomien din påvrikes av dette og om du kan gjøre dette til en heltidsjobb og karriere eller om dette kan være en deltidsstilling eller hobby for deg.