Identitestyveri: Tok opp lån i konas navn

Kvinne oppdaget at hennes identitet hadde blitt misbrukt til å ta opp lån.

I 2017 ble en mann dømt for identitetstyveri og bedrageri ved at han hadde tatt opp lån i ektefellens navn uten hennes kunnskap. Saken for Agder Lagmannsrett gjaldt krav om tilbakebetaling av det misligholdte forbrukslånet, som ble inngått elektronisk ved bruk av BankID. Spørsmålet for retten var om det var den registrerte innehaveren av BankID-en – tiltaltes ektefelle – som hadde inngått låneavtalen, eller om den var inngått ved tiltaltes uberettigede bruk.

Ektefellene kom til Norge som flyktninger på begynnelsen av 2000-tallet. I 2004 opprettet de en bankkonto i kvinnens navn, som ble benyttet til overføringer av offentlige stønader for begge ektefellene. Det ble også inngått en BankID-avtale i kvinnens navn. I 2014 ble det søkt om et forbrukslån på 225 000 kr hos Bank Norwegian. Søknaden ble innsendt og signert elektronisk, ved bruk av kvinnens BankID. Lånet ble betjent frem til 2015, og da betalingene uteble, iverksatte banken inkasso. Kvinnen kontaktet da bankens inkassoselskap, og opplyste at hun hadde vært utsatt for svindel fra sin ektefelle. Hun motsatte seg å betale kravet som banken rettet mot henne i henhold til låneavtalen.

Kvinnen hevdet at hun aldri hadde bestilt nettbank, BankID, kodebrikke og passord, og at hun heller aldri hadde inngått noen låneavtale med Bank Norwegian. Hun mente at hennes ektemann hadde gjort dette uten hennes viten. Dette forklarte hun med at det var mannen som i deres kultur stod for økonomien. Det var ektemannen som håndterte posten og tok imot regninger.

Det kom også frem at mannen hadde misbrukt narkotika, og brukt kvinnens BankID til å ta opp lån og kreditter som han brukte til å finansiere misbruket. Han brukte også penger på pengespill.

Kvinnen anmeldte mannen kort tid etter at hun ble kjent med forholdene. Han ble dømt for uberettiget bruk av ektefellens identitet, dokumentfalsk ved å ha undertegnet falskelig med ektefellens underskrift på gjeldsbrev, samt bedragerier overfor banker og kredittforetak for tilsammen ca. 1,1 millioner kroner.

På dette grunnlaget var det klar sannsynlighetsovervekt for at kvinnen selv ikke hadde inngått noen låneavtale, eller på annen måte avtalerettslig bundet seg til denne, slik Bank Norwegian hadde anført.

Videre var det av banken gjort gjeldende at kvinnen hadde handlet uaktsomt og derfor måtte være erstatningsansvarlig for ektemannens låneopptak. Uaktsomheten besto i at hun var kjent med at det var etablert en BankID i hennes navn, og at hun hadde mottatt tilhørende kodebrikke og passord som hun lot ektefellen få tilgang til, og dermed muliggjorde hans låneopptak.

Lagmannsretten fant det ikke sannsynliggjort at kodebrikken hadde blitt utlevert til kvinnen personlig. Den ble trolig sendt rekommandert, og kravet om identifikasjon av kunden kan ha blitt ansett oppfylt av banken ved identifisering gjennom tidligere personlig fremmøte.

Eventuelt kontrollspørsmål ved bestilling av kodebrikken måtte det også legges til grunn at ektemannen kunne besvare tilfredsstillende, med sin kjennskap til kvinnens økonomi.

Etter en samlet vurdering kom lagmannsretten til at Bank Norwegian ikke i tilstrekkelig grad hadde sannsynliggjort at kvinnen hadde handlet erstatningsbetingende uaktsomt i forbindelse med ektemannens låneopptak. Kvinnen ble følgelig frifunnet.

Les mer om hvordan du kan forebygge identitetstyveri her.