Stikkordarkiv: familie

Hjelp ved samlivsbrudd og barnefordeling

banrefordeling

Problemer med samlivsbrudd?

Samlivsbrudd som å avslutte samboerskap, separasjon eller skilsmisse skjer mange foreldre. Ved samlivsbrudd velger enkelte foreldre å flytte til et annet geografisk område og enkelte søker også å bytte stilling og kanskje retning i arbeidslivet.

Mange foreldre som opplever samlivsbrudd kan også få en såkalt foreldretvist, det vil si at det oppstår en uenighet mellom foreldrene om hvor barnet eller barna skal bo og hvem av foreldrene det er som skal ha foreldreansvaret.

Det er selvsagt alltid best at foreldrene blir enige om en løsning på barnefordelingen selv, enten det er fast bosted eller delt bosted. I de situasjonene foreldrene ikke klarer bli enige med hverandre ender slike tvister ofte opp i rettssystemet.

Om barnefordelingssaken er vanskelig å få en minnelig løsning på bør du ta kontakt med en advokat som kan hjelpe deg og ditt eller dine barn slik at samlivsbruddet kan få et godt utfall.

Men før du kontakter en advokat, bør du sette deg inn i dine og din tidligere partner eller ektefelles rettigheter, samt barnet eller barnas ønsker. For generell informasjon om barnefordeling bør du se Barnerettsadvokater.no som er en glimrende nettressurs med tips, informasjon og nyttige linker innen emnet.

Barnefordeling etter samlivsbrudd

familie-barn

Samlivsbrudd kan ramme alle familier.

Ofte kan foreldre skille lag av ulike årsaker, eller man har et samlivsbrudd som det heter. Det betyr i kort tekst at foreldrene bor hver for seg. Når man bor fra hverandre kan det oppstå uenighet om barnefordelingen.

Barnefordeling er det man kaller det når man skal fordele barnets bosted og foreldreansvar mellom foreldrene.

Ofte havner uenighet om barnefordeling mellom foreldrene i rettsapparatet. Da er det selvsagt en fordel med en advokat. Du finner advokater i hele Norge på Bedriftsbasen.no. Merk at du ikke trenger velge en lokal advokat om din sak skal behandles juridisk.

Ofte kan det også være lurt å ta kontakt med en advokat umiddelbart ved et samlivsbrudd for å få en innføring i potensielle konsekvenser kan bli for foreldrene og barnet. Nettsiden Barnerettsadvokater.no har mye nyttig informasjon om barnefordeling og samlivsbrudd.

Samværsnekt ved mistanke om vold eller overgrep

foreldretvist barn mor

Gode tips for å løse foreldretvister om samvær.

Forskjellige former for foreldretvister kan være svært ødeleggende for alle de involverte, både bar, foreldre og deres karrierer. Så hva kan du som forelder gjøre dersom du mistenker at barnet ditt blir utsatt for vold eller overgrep under samvær med den andre forelderen? Mistanken behøver ikke være rettet direkte mot den andre forelderen, men kan gjelde personer som forelderen bor sammen med, eller som barnet kommer i nær kontakt med under samværet.

Du har en plikt til å beskytte barnet
Som forelder har du en plikt til å beskytte barnet ditt mot vold eller overgrep, jf. barneloven § 30 tredje ledd. Plikten innebærer at man aktivt må sørge for at barnet har det trygt og godt, og ikke utsettes for noe skadelig. Plikten til å beskytte barnet mot vold eller overgrep, går foran samværsforelderens rett til samvær med barnet.

I forarbeidene til barneloven er det tatt inn en definisjon av hva som menes med overgrep i barnelovens forstand:

«Med overgrep forstås psykisk eller fysisk vold eller seksuelle overgrep. Overgrep omfatter også det å være vitne til vold, som kan ha påført barnet skader og medført at barnet er redd for samværsforelderen.»

Avvergeplikten i straffeloven
I tillegg til plikten foreldre har til å beskytte barnet sitt etter barneloven, har alle en avvergeplikt etter straffeloven § 196.

Avvergeplikten går utpå at dersom du regner det som overveiende sannsynlig at en straffbar handling vil skje hvis du ikke foretar deg noe, kan det være straffbart å forholde seg passiv.

Samværsforelderen kan reise sak for retten
En forelder som blir nektet samvær, kan bringe saken inn for retten jf. barneloven § 43 femte ledd jf. barneloven § 64. Retten vil da ta stilling til forelderen skal ha samvær med barnet sitt.

Når domstolen skal vurdere samværsretten
Barn og foreldre sin gjensidige rett til samvær står sterkt i barneloven. Foreldrene har en gjensidig plikt for at samværsretten blir oppfylt. Det innebærer at det skal mye til for at en forelder blir nektet samværsrett ved en sak for domstolen. Når retten skal vurdere om en forelder skal ha samvær med barnet sitt, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn, jf. barneloven § 48. Det innebærer at dersom retten mener at samvær ikke vil være til det beste for barnet, skal de bestemme at det ikke skal være samvær.

Domstolen tar påstander om vold og overgrep mot barn svært alvorlig når de vurderer samværsretten. Retten velger selv hvilke bevis de skal legge til grunn ved vurderingen om hva som har skjedd. Vanligvis skal de legge de bevisene til grunn som de mener er mest sannsynlig.

I saker med mistanke om vold eller overgrep gjelder det et mindre strengt beviskrav, slik at det ikke er nødvendig med sannsynlighetsovervekt. Dette er fordi tvil om hva som har skjedd, skal komme barnet til gode. Retten skal ikke ta noen sjanser, slik at barnet potensielt kan bli utsatt for overgrep. At det er et mindre strengt beviskrav i slike saker, følger av forarbeidene til barneloven.

Samværssabotasje
Dersom retten finner at mistankene om vold og overgrep var grunnløse, kan dette anses som samværssabotasje av retten. Dette gjelder særlig i saker med et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Det er derfor viktig å forsøke å dokumentere mistankene sine, slik at de ikke kun fremstår som grunnløse påstander.

Enkelte foreldre fremsetter usanne alvorlige påstander i foreldretvister for å hindre at den andre forelderen skal få ha kontakt med barna. Dette bidrar til at domstolene i større grad må være kritiske til påstandene, samtidig som de må sørge for at det ikke foreligger en reell risiko for at barna vil bli utsatt for vold eller overgrep.

Ta kontakt med politiet, advokat eller barnevernet
Før man velger å tilbakeholde barnet sitt fra samvær, kan det være fornuftig å rådføre seg med politiet, en advokat eller barnevernet. Da kan man få et uavhengig og objektivt syn på saken.

At man har vært i kontakt med en instans for råd og veiledning, kan også være et bevis i retten for at man har hatt en reell mistanke.

Les mer om samvær ved mistanke om vold eller seksuelle overgrep på denne siden.