Stikkordarkiv: juss

Viktig å vite om Arbeidsmiljøloven § 1-8

lover og dommer
Arbeidsmiljøloven.

Arbeidsmiljøloven § 1-8 definerer hva loven mener med arbeidstaker og arbeidsgiver. Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker har en sentral betydning når det gjelder hvem som er rett- og pliktsubjekter etter arbeidsmiljøloven. 

Det gis en definisjon av hva loven mener med arbeidstaker i arbeidsmiljøloven § 1-8 første ledd. Dette er «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». 

Arbeidstaker er et av lovens viktigste begreper, og dette begrepet benyttes også i en rekke andre lover. Se for eksempel ferieloven, arbeidstvistloven, arbeidstaker oppfinnelsesloven, merverdiavgiftsloven, folketrygdloven, lov om Statens Pensjonskasse, skadeserstatningsloven § 2-1, yrkesskadeforsikringsloven, skatteloven og skattebetalingsloven. 

Begrepet er gjennomgående i mange ulike sammenhenger, men det må likevel fortolkes til det enkelte regelsett. Det er imidlertid klart at arbeidstakerbegrepet langt på vei har det samme innhold innenfor den arbeidsrettslige lovgivning. Dette er lagt til grunn i Høyesteretts avgjørelse i Rt. 1984 s. 1044. I Rt. 2013 s. 354 uttales det i avsnitt 38 at arbeidstakerbegrepet skal forstås på samme måte i ferieloven og arbeidsmiljøloven. 

Arbeidstakerbegrepet er dynamisk, det vil si at det nærmere rettslige innholdet er utviklet over tid. I forarbeidene påpeker departementet at begrepet gir anvisning på en skjønnsmessig helhetsvurdering hvor det reelle underliggende forhold er avgjørende, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 74. Det følger av rettspraksis at arbeidstakerbegrepet skal tolkes vidt. Se Rt. 1984 s. 1044, Rt. 2013 s. 342, Rt. 2013 s. 354, HR-2016-1388-A og HR-2019-1914-A. 

Det har blitt utviklet flere kriterier for grensedragningen. Syv kriterier som kan tale for at det foreligger et arbeidstakerforhold er listet opp i Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 73: 

– Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning 

– Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet 

– Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendige for arbeidets utførelse 

– Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet 

– Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn 

– Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister 

– Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver 

Det gis i arbeidsmiljøloven § 1-8 annet ledd også en definisjon av hva loven mener med arbeidsgiver. Dette er «enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste». Arbeidsgiveren vil normalt være den som er part i arbeidsavtalen. Arbeidsgiverbegrepet er i stor grad en speilvending av arbeidstakerbegrepet. Dersom det er tvil om hvem som er arbeidsgiver, vil det som er angitt i arbeidsavtalen være ett av flere momenter i vurderingen. Det vil likevel være realiteten som er det avgjørende. 

Det presiseres at de regler i arbeidsmiljøloven som gjelder for den som er arbeidsgiver, også skal gjelde tilsvarende for den som leder virksomheten i arbeidsgivers sted. 

Arbeidsmiljøloven § 1-8: 

(1) Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. 

(2) Med arbeidsgiver menes i denne lov enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste. Det som i denne lov er bestemt om arbeidsgiver, skal gjelde tilsvarende for den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.

Les mer om Arbeidsmiljøloven på Rekruttering.no.

Tvister i forbindelse med stillinger

advokat dommer
Trenger du advokat i forbindelse med jobben din?

Det er flere lover som regulerer hva som er arbeidstakers og arbeidsgiver rettigheter og plikter ved ansettelse, arbeidsmiljø, nedbemanning, permitteringer og oppsigelse.

Dette er områder man enkelt kan løse ved hjelp av arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner og lignende. En sjelden gang går slike saker for rettsapparatet, og da trenger man advokat.

Ofte er det andre juridiske problemer i forbindelse med å få seg en ny jobb, det kan være tvister i forbindelse med kjøp eller salg av bil, tvister med boligkjøp eller boligsalg og lignende. Du kan lese mer om dette på Eiendomsrett.no.

Et annet område det ofte oppstår tvister i forbindelse med stillinger er når det oppstår skader eller ulykker på en arbeidsplass. Da er det nemlig vanskelig å definere skyld og grad av erstatningsansvar og lignende.

Trenger du advokat kan du finner advokater i Norge på denne siden.